Meld deg på vårt nyhetsbrev

E-posten er allerede registrert

Takk for interessen!

Vi har nå registrert din e-postadresse.

10 spørsmål og svar om TTIP og Norge

En omstridt handelsavtale skal gi økonomisk vekst i USA og EU. Norge risikerer tap av arbeidsplasser og svekket offentlig tjenesteproduksjon.

TEKST: Siv M. BjellandFOTO: Andrej Kaprinaj Colourbox

1 Hva er TTIP?

TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partership og er en frihandelsavtale, som USA og EU har forhandlet om siden 2013. De mulige konsekvensene vekker bekymring.

TTIP tegner til å bli verdens største regionale frihandelsavtale. Den kan bli en mal for lignende avtaler i framtiden.

TTIP vil ha stor innvirkning på Norge gjennom vårt EØS-medlemskap. 80 prosent av Norsk eksport går til EU og USA.

2 Hvem er med?

Partene i TTIP er USA og EU. Norge er ikke en del av forhandlingene, siden vi står utenfor EU.

3 Hva er målet med TTIP?

TTIP vil fjerne tollbarrierer og andre økonomiske hinder for å stimulere økonomisk vekst i USA og EU.

Bakgrunnen for TTIP er Vestens fall innenfor verdensøkonomien. Kina har inntatt en mer dominerende rolle. Kina er rangert som verdens tredje største økonomi, etter EU og USA. USA ønsker å gjenopprette tidligere innflytelse.

4 Hvem blir berørt av TTIP?

TTIP berører direkte 39 land. Avtalen får konsekvenser også for deres handelspartnerne.

EU er Norges viktigste handelspartner, USA har blitt noe mindre viktig. Handelen mellom USA og EU er på beskjedne 3,8 prosent, men til sammen har USA og EU 44 prosent av verdens handel.

5 Hva går kritikken av TTIP ut på?

Avtalen legger mer vekt på bedriftenes enn borgernes interesser.

Mange frykter dårligere matvarestandarder med økt bruk av genmodifisert mat og hormonbehandlet kjøtt, som er langt mer utbredt i USA enn i Europa.

Mindre makt til stater, på bekostning av bedrifter: Et kjernepunkt er investor-stat tvisteløsningen (ISDS), som betyr at selskaper kan saksøke stater hvis de mener at en lov eller en regulering fører til økonomisk tap.

Et mye brukt eksempel er tobakksprodusenten Philip Morris, som saksøkte den australske stat etter at myndighetene innførte skremmende bilder av lungekreftpasienter på sigarettpakkene.

TTIP vil gjøre regelverket i USA og EU likere. Lover og reguleringer kjempet fram for å beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, kan bli fjernet fordi de blir sett på som hindre for fri handel.

Tap av arbeidsplasser må påregnes. Frihandel vil fremme lønnsomme næringer og hemme mindre lønnsomme næringer. Arbeidslivet vil forandre seg ved at folk i mindre lønnsomme næringer vil miste jobben. Nye jobber vil komme til i mer lønnsomme deler av næringslivet, men ikke alle som mister jobbene kan regne med å finne nye, like gode jobber.

 

Norsk eksport kan rammes, særlig fiskeindustrien. En handelsavtale vil dreie handelen bort fra land som er utenfor.

6 Hvorfor trenger vi TTIP?

Økonomisk vekst i EU og USA kan smitte positivt over på Norge. Gjennom EØS-avtalen kan Norge ta del i felles regler og standarder. Men TTIP kan gi eksportører i EU bedre vilkår i EU enn norske, og norske eksportører kan miste fortrinn de har hatt i EU.

Dette gjelder særlig landbruk og sjømatnæringen. Forholdene for norsk fiskeeksport kan bli betydelig forverret, da Norge ikke har tollfrihet for fisk hverken i EU eller USA. Norsk landbruk og industri kan bli hardt rammet ved endret regelverk, økt konkurranse eller press fra USA og EU om å endre betingelsene.

Norge og de andre EØS-landene vil måtte tilpasse seg TTIP. Makten flyttes fra Brüssel til Midt-Atlanterhavet. Det vil svekke Norges makt ytterligere. Et alternativ er å bli medlem av EU, et annet er å tilslutte seg TTIP-avtalen. Men ønsker politikerne i Norge dette?

Konsekvensen av å stå utenfor vil bli redusert vareeksport, og sjømatindustrien vil bli hardest rammet.

7 Hva gjør norske myndigheter?

Norge er ikke direkte part i forhandlingene, og kan ikke ta stilling til avtalen før den foreligger. Geir Bekkevold er stasjonert i Brüssel som fagdirektør i det norske utenriksdepartementet. Han følger opp TTIP-forhandlingene på vegne av norske myndigheter. Nylig besøkte han YS for å fortelle om status for TTIP, og mulige konsekvenser for norsk økonomi.

I Norge er myndighetene bekymret for å havne utenfor: «At vi skal stå utenfor verdens største frihandelsavtale, hvor mer enn 80 prosent av vår eksport går, er ikke en attraktiv tanke, sa nylig EU-statsråd Vidar Helgesen (H) til Dagsavisen.

8 Hva mener Delta og YS?

Hva betyr TTIP-avtalen for Delta-medlemmene og andre arbeidstakere i Norge?

YS mener at standarder i arbeidslivet skal opprettholdes. Det kan bli et stridspunkt når TTIP-avtalen åpner for at internasjonale selskaper å tilby tjenester på like vilkår som nasjonale.

I Norge har vi en minstestandard på offentlige tjenester og ønsker å opprettholde våre kollektive velferdsordninger.

Tap av arbeidsplasser og svekkede rettigheter kan ramme norske arbeidstakere.

I Norge er størstedelen av fagbevegelsen kritisk til TTIP, mens den delen som representerer konkurranseutsatt industri er positive.

YS og Delta har ennå ikke tatt standpunkt for eller imot, men er kritisk til svekkede standarder.

9 Hvorfor truer TTIP offentlig tjenesteproduksjon i Norge?

Offentlige tjenester som blir konkurranseutsatt kan bli umulige å tilbakeføre til det offentlige. Dette er noe av det som skaper størst bekymring hos fagbevegelsen i forhold til avtalen. Men flere faktorer enn TTIP-avtalen kan påvirke den problemstillingen.

10 Hva skjer videre?

Følg med!

Det er stor debatt om TTIP i europeisk fagbevegelse. Lite åpenhet rundt forhandlingene er et dilemma for så vel norske myndigheter, som frivillige organisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Selv om avtalen vil gi store konsekvenser for Norge, kan regjeringen ikke gjøre stort annet enn å følge med fra sidelinjen.

YS vil gjøre sitt for å påvirke på de europeiske arenaer der de deltar.

 

Se egen sak: Dette mener YS og Delta om TTIP

Fakta om TTIP

TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partership og er en frihandelsavtale, som USA og EU har forhandlet om siden 2013. De mulige konsekvensene vekker bekymring.

Fakta om EFTA

EFTA - Det europeiske frihandelsforbund, er en europeisk økonomisk samarbeidsorganisasjon som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Forholdet mellom EU og EFTA reguleres av EØS-avtalen (hvor Sveits ikke er med).

 

Kilder:

Seniorforsker ved NUPI, Hege Medin, Fagdirektør i Utenriksdepartementet, Geir Bekkevold, leder i Internasjonalt råd i YS, Trond Ellefsen og politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen.

 

comments powered by Disqus