Meld deg på vårt nyhetsbrev

E-posten er allerede registrert

Takk for interessen!

Vi har nå registrert din e-postadresse.

KOMMENTAR: Nedbygging av ambulansetjenesten skaper utrygghet

I denne kommentaren skriver redaktør Audun Hopland om endringer i akuttberedskapen og om konsekvenser for brukere og ansatte

Tjenestene som skal redde liv og helse i Norge sentraliseres. Når hjelpen er lenger unna vil folk vil spørre seg om det er trygt å fortsette å bo der man bor. Vi får færre politistasjoner, færre lokale brannvesen, flere lokalsykehus uten kirurgi, større legevaktområder, færre akuttmottak, færre fødeavdelinger og en ambulansetjeneste som får flere og flere rene transportoppdrag.

Nedlegging skaper utrygghet

Mange av endringene kan få store konsekvenser, for befolkningen og for profesjonelle yrkesutøvere som mer enn noe annet ønsker å hjelpe dem som er i en krise. Sentralisering og nedlegging av lokalsykehus vil føre til at flere vil få lengre reisevei til jobb og noen vil måtte flytte.

Som følge av politireformen skal flere oppdrag over til ambulansene. Ambulansepersonell reagerer på at krevende pasienter under psykisk helsevern og rusbehandling ikke lenger skal fraktes av politiet men av ambulansepersonell. Alvorlig psykisk syke og overstadig berusede personer har ikke noe i ambulansene å gjøre. Politiet bør kjøre til fyllearresten. Regjeringen har vedtatt å redusere 27 politidistrikt til 12. Antallet lensmannskontorer skal ned fra 354. Antallet skal baseres Politidirektoratets krav til responstid. Et krav om responstid bør også komme for ambulansen. Det mener både AMPY – ambulansepersonellets yrkesorganisasjon og Delta.

Komme tidsnok

Kvalitet hevdes å være viktigere enn nærhet. Best kvalitet hjelper lite dersom man kommer for sent.

I rapporten "Helsereformer på feil premisser - sykehusstruktur, samhandlingsreform og lokalmedisinske sentra» skriver økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark at leger på et lite sykehus ofte har mange flere inngrep enn en lege på et stort sykehus – behandling av vanlige tilstander som man har god erfaring med å behandle på dagens lokalsykehus.

Lokalsykehus uten kirurgi

Helseminister Bent Høie går inn for at sykehus med mindre enn 60.000–80.000 i befolkningsgrunnlag, rundt halvparten av sykehusene, skal miste den kirurgiske akuttberedskapen.

I høringen argumenteres det med at det blir billigere og bedre helsetjenester ved å slå sammen funksjoner til større enheter. Undersøkelser viser at det ikke er forskjeller i pris eller kvalitet på små og store sykehus.

Livsviktige tjenester

Ambulansetjenesten og lokalsykehusene har en livsviktig akuttfunksjon i distriktene, der reise- og utrykningstid er for lang til neste sykehus. De må være robuste og ha gode fagmiljø slik at folk skal føle seg trygge der de bor. Dette er ikke minst viktig for dem som bruker sykehustjenestene hyppig; eldre, kronikere, psykisk syke og pasienter under rehabilitering.

Se også egen sak, reportasje fra ambulansetjenesten i Nord-Norge http://www.tadel.no/magasin/finnmark#.VZaEfUaDtBE

comments powered by Disqus