Meld deg på vårt nyhetsbrev

E-posten er allerede registrert

Takk for interessen!

Vi har nå registrert din e-postadresse.

10-17 Bjørg Kårbø ved Lille Lungegårdsvann foto Siv M Bjelland

Tillitsvalgterfaring ga karriereløft

Etter fjorten år som tillitsvalgt på heltid i landets nest største kommune, fikk aktivitør Bjørg Kårbø (60) jobben hun søkte på som HR-rådgiver – og et godt karriereløft.

TEKST: Siv M. BjellandFOTO: Siv M. Bjelland

Vi møter en blid og energisk Bjørg Kårbø på hennes kontor høyt oppe i etasjene i den karakteristiske høyblokka som huser Bergen rådhus ved Lille Lungårdsvannet .

Liten og uglesett

KFO var en liten – og i visse kretser uglesett - arbeidstakerorganisasjon i Bergen på 1990-tallet. Bjørg Kårbø kom inn som hovedtillitsvalgt og ble tillitsvalgt på heltid i 1994.

- Vi hadde ikke særlig mye innflytelse. Sakene var allerede avgjort i Arbeidsmiljøutvalget (AMU), da KFO kom inn i møtene, sier hun.

Ved starten i 1993 representerte hun et KFO med begrenset innflytelse i kommunen. Der tradisjonen tilsa at de tillitsvalgte måtte sitte på gangen når avgjørelsene ble tatt av de største og mektigste fagforeningene.

Da hun sluttet i 2007 var det som en person med bred tillit og som representant for et forbund med en fullt ut likeverdig posisjon - da het ikke forbundet lenger KFO, men Delta.

Veien var lang fra å representere et forbund som satt på gangen da beslutningene ble tatt, til å være likeverdig og nå jobbe for sine tidligere overordnede. Å stå i KFO på den tiden var ingen spøk. For dem som frontet den ute på arbeidsplassene var det ganske tøft.Medlemmer flere steder følte seg trakassert. De ble behandlet dårlig.

- De som jobbet ute i bydelene var i hverdagen. De skulle tørre å fronte de tillitsvalgte fra andre organisasjoner, sier hun.

Trigget kamplysten

LO-forbundene beskyldte KFO den gangen for å være medløper for arbeidsgiver, og uvillig til å streike. Hvis du ikke var sammen med flere fra samme arbeidsplass om å melde seg inn i KFO, var det vanskelig.

- Før min tid hadde du trøbbel med å få jobb i kommunen hvis du hadde vært KFO-organisert.

Følelsen av å bli holdt utenfor bare fordi man var liten, tente en kampgnist i henne. Hun opplevde en arroganse som gjorde henne frustrert. Men hun ga ikke opp.

- Jeg er ganske sta. Jeg tenkte: En dag skal vi få en annen posisjon.

Å ha et vanskelig utgangspunkt, trigget kamplysten – en kamp for å få bli inkludert i det gode selskap. Nå samarbeider alle organisasjonene, de finner løsninger sammen og har et godt klima.

- Vi så hvor mye det ga å samarbeide, sier hun.

Taklet vanskelige situasjoner med ro

Bjørg Kårbø sto støtt og bidro vesentlig til denne utviklingen. At hun skulle spille en slik rolle var ikke noe som kunne forutsees, i hvert fall ikke av henne selv.

- Jeg tenkte at jeg kunne aldri være tillitsvalgt, jeg er egentlig ganske sjenert, sier Kårbø.

Som plasstillitsvalgt for aktivitørene i Åsane bydel oppdaget hun en nyttig egenskap hos seg selv. I møtene med en vanskelig sjef oppdaget hun at hun taklet vanskelige situasjoner.

- Det var en læring for meg å oppdage at han ble frustrert av at jeg var rolig, sier Kårbø.

Personlig støtte avgjørende

Hun ville det egentlig ikke, men sa ja – og ble innstilt. Da hun ble valgt til hovedtillitsvalgt for KFO i Bergen kommune i 1994 ble hun leder av et tillitsvalgtkorps på 60 - 70 personer.

Det innebar også å arrangere samlinger to ganger i året, ta ansvar for å følge opp, bistå og veilede de tillitsvalgte – og i tillegg representere de øvrige YS-forbundene i kommunesektoren overfor Bergen kommune.

- Jeg stilte fordi det var min tur, og fordi daværende KFO-tillitsvalgt Helge Nordvik overtalte meg, sier hun.

Bak seg hadde hun noen år i utvalget av tillitsvalgte for KFO i Åsane bydel i Bergen, og erfaring som plasstillitsvalgt. Etter hvert møtte hun også i fylkesstyret til KFO i Hordaland sammen med fylkes fremste tillitsvalgte.

- Første gang jeg var på fylkesstyremøte følte jeg meg dønn alene, sier hun.

Kårbø savnet en fadderordning, da hun var ny.

- Ta vare på nye tillitsvalgte, oppfordrer hun.

Kårbø hadde sin arbeidsplass på regionskontoret. Hun sier hun var avhengig av den støtten og diskusjonspartneren i det daglige. Tillitsvalgte kan ofte avtaleverket bedre enn administrasjonen. Hun mener det tar to-tre år, kanskje fire, å bli en god tillitsvalgt.

- Personlig støtte i det daglige er nødvendig, særlig når du er ny. Jeg kunne ikke vært en god tillitsvalgt uten.

Hadde ingen karrierestrategi

Kårbø beskriver seg selv som engasjert, grundig og saklig. Evne til å lytte, å være løsningsorientert og å tenke helhet er de egenskapene hun som tillitsvalgt har hatt mest bruk for.

De fjorten årene som heltids konserntillitsvalgt har utvilsomt gitt en kompetanseheving som er både unik og bred. Kårbø er ikke i tvil om at det er erfaringene fra tillitsvalgtrollen som har gjort henne kvalifisert for jobben hun har nå. På veien dit har hun brukt tid for å få gjennomslag, prioritert å forberede seg godt og lagt vekt på å lytte og være åpen for å se etter løsninger. Hun har vært villig til å inngå kompromisser. Det tror hun har bidratt til å åpne for nye karrieremuligheter for henne. Men, hun understreker:

- Jeg har aldri jobbet for å komme dit jeg er nå.

Like fullt, det avtegner seg et bilde av en person som er i stand til å stå løpet ut og gjøre det situasjonen krever, selv de oppgavene man ikke liker så godt.

Likte forhandlinger best

På spørsmål om hva hun likte best og dårligst svarer Kårbø forhandlinger på det første, og verving på det andre.

Selv da KFO slet som verst under LO-forbundenes sterke dominans, følte Kårbø seg aldri underlegen i møte med arbeidsgiver. Hun likte å forhandle og følte at hun mestret det. Omdømmet til forbundet sentralt er mindre viktig, hvis du lykkes med å gjøre en god jobb lokalt, slik hun opplevde det.

- Å ha gode tillitsvalgte gjør det lettere å få medlemmer. Det ryktes fort når en organisasjon har gode tillitsvalgte, sier Kårbø.

Å drive med verving derimot, det synes hun ikke hun mestret.

- Å stå på stand for å verve synes jeg er krevende. Jeg ønsket at de skulle melde seg inn fordi vi gjorde en god jobb, sier hun.

En stor likestillingseier

Å jobbe for likestilling har vært en viktig motivasjon for Kårbø. Den enkeltsaken hun regner som sin største seier gjelder en lokal særavtale som tilgodeså mannlige arbeidstakere, men ikke kvinnelige. De sendte avtalen til likestillingsombudet, og fikk medhold. Kommunen måtte dermed endre avtalen fordi den var i strid med likestillingsloven.

- En stor seier! Det var fantastisk å få den avtalen!

Hverdagen som tillitsvalgt handler likevel mer om å gå de små stegene, å ta ett og ett skritt i forhandlinger.

- Jeg samler ikke på nederlag, men selvsagt var det saker hvor jeg mislykkes, sier hun.

En lang natt på rådhuset

I lokale forhandlinger er det ikke mulig å få gjennomslag for alt. Det handler om å forstå spillet og å lære å prioritere.

- KFO ville i begynnelsen ikke prioritere. Da gir man fra seg kontrollen, sier Kårbø.

Første gang hun var med på lokale forhandlinger satt forhandlingsutvalget til KFO en hel natt uten å bli kalt inn til et eneste møte. De hadde ikke engang mat med seg.

- En rar opplevelse!

Hun forklarer at dette var en taktikk fra arbeidsgiver for å få KFO til å skjønne at de måtte sette opp prioriterte lønnskrav på sine medlemmer.

- Neste gang prioriterte vi. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at arbeidsgiver har et ønske om å komme i mål, og å lytte til oss, sier hun.

Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere må til for å få gode løsninger, dette er Kårbø opptatt av.

- Vi vil være uenige om for eksempel lønn. Vi stiller våre krav. Som tillitsvalgt skal du representere interesser. Arbeidsgiver tenker helhet. Vi har ulike roller, sier hun.

Gissel eller påvirker?

- Opplevde du som tillitsvalgt deg som gissel eller påvirker?

- Jeg tror du som tillitsvalgt har mer makt enn du er klar over, men du må gripe mulighetene når de er der. Man får seg forelagt det som oppleves som en ferdig sak noen ganger, men å komme med innspill er viktig.

At dyktige tillitsvalgte er med på å skape gode tjenester er hun overbevist om.

- God samhandling sikrer gode tjenester i kommunen.

Nederlaget åpnet en ny dør

I 2007 hadde Kårbø sittet som heltidstillitsvalgt i 14 år. De siste fire årene satt hun også i ledelsen av Delta, som representant for sin region i hovedstyret. Hun var 52 år.

- Jeg hadde en alder som tilsa at hvis jeg ikke ga meg måtte jeg stå livet ut. Etter en ny fireårs periode ville det være vanskeligere å få jobb.

En viktig oppgave for en tillitsvalgt er å sørge for at noen kan overta etter deg. Noen må føre arven videre, hvis ikke blir alt fånyttes. Selv visste hun at hun hadde dyktige folk til å steppe inn, med Linda Lohne som arvtaker.

- Det var på tide og en gjennomtenkt avgjørelse.

I 2007 hadde hun Kårbø også sagt ja til å stille til valg i toppledelsen i Delta. Hvis hun hadde blitt valgt ville hun hatt full stilling og arbeidssted i Oslo i fire nye år.

- Jeg ble ikke valgt. Det var tøft, men hvis jeg hadde blitt valgt ville jeg også vært i samme situasjon fire år senere.

Som heltidstillitsvalgt har man fast stilling i kommunen. Når du går ut av vervet er det kommunens oppgave å finne passende oppgaver.

- Jeg var litt heldig. Daværende kommunaldirektør, som også var personalsjef, trengte hjelp på personalsiden, sier Kårbø.

Hun søkte og fikk jobben hos kommunaldirektøren. Senere ble hun spurt om å jobbe i HR-seksjonen i kommunen.

Tillitsvervet ble karrierevei

Kårbø jobber nå med ulike arbeidsoppgaver innenfor HR-feltet, blant annet med omstillinger - noen store prosesser som sentralavdelingen får ansvar for å håndtere. I forbindelse med omgjøring av en bedrift fra KF (kommunalt foretak) til AS (aksjeselskap) fikk de ansatte innvilget returrett innen en gitt tidsfrist til Bergen kommune. Cirka 40 medarbeidere valgte å returnere til kommunen, og måtte skaffes nytt arbeid. 

- En ekstraordinær og stor oppgave, sier hun.

Kårbø ser erfaringene hun fikk som konserntillitsvalgt som helt avgjørende for at hun jobber der hun jobber nå.

- Det er 100 prosent sikkert at det er derfor jeg har den jobben jeg har. Erfaringene mine bruker jeg hele tiden, men kompetansen må hele tiden utvikles.

Nå er hun vanlig medlem. Med tiden fikk hun mange venner gjennom KFO/Delta, som hun har tatt med seg videre. Da hun fylte 60 år våren 2015 inviterte hun venner og kolleger på fjelltur til Blåmannen i Bergen, med servering av suppe til hele gjengen på Brushytten på Fløyen.

- Jeg har gode venner i Delta.

Samarbeid er verktøyet

- Det er ikke nok kun å være tillitsvalgt, du må vise at du kan bruke det handlingsrommet du har til beste for dem du representerer, sier forhandlingssjefen i Bergen kommune, Jan Håkon Holgernes.

Mangeårig forhandlingssjef i Bergen kommune og tidligere KS-rådgiver (1997-2007) innenfor lønnsforhandlinger og storbypolitikk, Jan Håkon Holgernes møtte tidligere konserntillitsvalgt for Delta og YS-K, Bjørg Kårbø, på den andre siden av forhandlingsbordet i kommunen. De representerte ulike interesser, men samarbeidet godt.

Holgernes er en nestor i sitt fag og har virket som forhandlingssjef i Bergen kommune fra 1996 fram til han nå høsten 2015 har gått over i en seniorrådgiverstilling for å overlappe med ny forhandlingssjef, før han selv går av for aldersgrensen.  

Ønsket felles møter

Holgernes endret på rutinene da forhandlingssjef slik at det ble felles møter med alle hovedsammenslutningene. De minste, som daværende KFO (nå Delta), fikk dermed en likeverdig plass rundt forhandlingsbordet. Dette skjedde i den perioden Bjørg Kårbø var hovedtillitsvalgt.

Holgernes framhever henne som en viktig bidragsyter i en utvikling med mer åpenhet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, og økt samarbeid om felles løsninger.

-  Jeg ønsket felles møter med alle hovedsammenslutningene, at ikke de største kom først. Allerede tidlig i det arbeidet, som innebar større grad av åpenhet og kompetansedeling på tvers av alle parter, hadde jeg mye med Bjørg Kårbø å gjøre på bakgrunn av hennes bidrag. Å være tillitsvalgt er krevende. Å prøve å få både arbeidsgiver og tillitsvalgte til å tenke fram felles løsninger, ikke bare framføre på forhånd etablerte oppfatninger, bør etterstrebes. Bjørg viste seg tidlig frem med slike holdninger og ble således en viktig bidragsyter for å etabler dette fellesopplegget, sier Holgernes.

Åpenhet og samtaler

Han er opptatt av nytten av å kunne snakke uformelt, og opplevde Kårbø som en av dem det var nyttig å ha også uformelle samtaler med.

Informasjons- og drøftingsmøter har vært felles for alle sammenslutningene. I lønnsforhandlingene forhandler Bergen fortsatt med hvert forbund, 31 fagforeninger.

-  Delta er en interessant og nyttig samtalepartner, bl.a. fordi de har medlemmer i alle typer virksomheter og med ulike utdanningsnivå, sier Holgernes.

- Er en tillitsvalgt gissel eller medspiller?

- En tillitsvalgt må kunne være trygg på å få prøve tankene. Jeg synes vi har kommet lenger når det gjelder å snakke om å være samarbeidspartner, heller enn motpart. Det er ikke tvil hos meg om at tillitsvalgte kan oppnå mer ved å samarbeide og diskutere åpent, enn ved kun å stå på sitt. Samarbeid er verktøyet. Vi må ikke nødvendigvis mene det samme. Det er ikke noe problem å være saklig uenig, sier Holgernes.

Kan være karriererelevant

Som forhandlingssjef og nå som seniorrådgiver, jobber Holgernes nært med de tillitsvalgte. Han ser på tillitsvalgterfaringen som relevant i mange administrative jobber. Å få en karriere utfra tillitsvalgterfaring krever også at muligheten kommer, at man tar steget og søker og konkurrerer seg inn i den aktuelle jobben.

- I hennes tilfelle mener jeg tillitsvervet har vært avgjørende for hennes karriere. Det er ikke nok «kun» å være tillitsvalgt, du må også vise at du kan bruke det handlingsrommet du har til beste for de du representerer. Hun utviklet seg veldig, og viste at hun hadde det formatet som skulle til, sier Holgernes om Bjørg Kårbø.

Han framhever hennes evne til å vinne bred tillit.

- I en del viktige saker ønsker arbeidstakerorganisasjonene å opptre samlet. Og da ble det ofte pekt på Bjørg Kårbø som felles talskvinne. Vi opplevde at hun hadde tillit fra alle, sier han.

Høsten 2015 har forhandlingssjef Jan Håkon Holgernes gått over i stilling som seniorrådgiver for å dele kompetanse og overlappe med sin etterfølger, før han selv blir pensjonist til nyttår.

Han overlater for øvrig forhandlingslederstolen til en annen person med bakgrunn fra tillitsapparatet, konserntillitsvalgt fra Utdanningsforbundet, som tiltrådte som forhandlingsleder 1. august.

Bjørgs Kårbøs 5 råd til tillitsvalgte

1 Grip sjansen hvis du får muligheten

2 Du må ha tid

3 Du må ha engasjement

4 Du kan få nyttig erfaring til å bygge karriere hvis du bruker tiden og griper muligheten

5 Vær aktiv! Bruk rådgiverne i Delta.

Bergen kommune

Bergen er en kommune i Hordaland fylke. Administrasjonssenteret er i Bergen by, som er sete for fylkesmannen og fylkesadministrasjonen i Hordaland fylkeskommune.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1972, da kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble slått sammen til storkommunen Bergen. Samtidig ble Bergen, som fram til da var et eget fylke, innlemmet i Hordaland fylkeskommune.

Kommunen er med 275 112 innbyggere den nest mest folkerike i Norge. (Kilde: Wikipedia)

comments powered by Disqus