Meld deg på vårt nyhetsbrev

E-posten er allerede registrert

Takk for interessen!

Vi har nå registrert din e-postadresse.

18 alta ambulansest

Økt press på ambulansetjenestene

I flere møter med ambulansearbeidere i Nord-Norge forteller de om sin utfordrende hverdag.

TEKST: Audun HoplandFOTO: Audun Hopland

I løpet av livet havner trolig de fleste av oss i en ambulanse. Da tas vi imot av varme hender. Ambulansearbeiderne hjelper i kriser og redder liv og helse.

Følger av politireform og sentralisering

- Økt press på ambulansetjenesten, økt antall turer, flere rene transportoppdrag, færre akuttmottak og lengre avstand til legevakt tar ressurser fra totalberedskapen. Som følge av politireformen og sentralisering skal vi nå også frakte flere overstadig berusede personer og psykisk syke, forteller Ola Yttre, leder for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY). Nylig møtte han en rekke av sine medlemmer nord i landet for å høre hva de er opptatt av og til dialog om framtidens krav til akuttberedskapen.

Som å komme til venner

Stemningen var god og oppmøtet fullt på ambulansestasjonen i Alta da vi ankom. Å komme dit var som å møte gamle venner. Her var det arbeidsfolk som er glad i jobben sin og som ser ut til å skape et godt arbeidsmiljø. De forteller om å redde liv, om stengte veier, isglatte veier og om hvordan oppdrag på slutten av en langvakt kan slite på. Delta sin hovedtillitsvalgt ved Finnmarksykehuset, Marit Rakfjord, stilte med marsipankake med AMPY-logo.

Etter Alta fikk vi skyss med Rakfjord videre til «Klondyke-byen» for olje og gass i nord - Hammerfest. Ny AMPY-kake kom på bordet i møtet med ambulansearbeidere og klinikksjefen på Finnmarkssykehuset, Jørgen Nilsen. Han fortalte at en stor del av de 150 ambulansearbeiderne i fylket har fagbrev. En klausul krever at de ansatte skal ta fagbrev. Kompetansefokuset er viktig for den prehospitale tjenesten, understreket Nilsen.

Turnusarbeid er krevende

Neste besøk hos akuttberedskapen var i Tromsø, på ambulansevakta og på AMK - akutt kommunikasjonssentral - der spesialopplærte ambulansearbeidere og sykepleiere vurderer hvilken hjelp som skal sendes ut.

I Tromsø møttes også ambulansearbeidere fra hele Nord-Norge til kurs om turnusarbeid, arrangert av Delta med rådgiver Eigil Horsdal og seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i spissen.

Ingen vet hva som skjer i morgen, derfor må noen alltid være i beredskap. Spørsmålet er hvor mange og hvor lenge av gangen. Turnusarbeid er en utfordring. Å være trett og sliten på jobb er ugunstig når du jobber i akuttberedskap. Delta er derfor opptatt av gode arbeidstidsordninger for akuttberedskapen.

Mer behandling i bilen

Til ambulansearbeiderne i de tre byene fortalte Yttre blant annet at en fersk undersøkelse blant AMPY-medlemmene viser at de mener at beredskapen er svekket som følge av flere oppdrag. Hvis bare én bil er i drift og denne bilen får en lang tur, så er situasjonen uholdbar.

- Mer behandling gjøres i bilen - ultralyd, EKG og hjertestarter. Akuttfunksjoner fjernes fra sykehusene og legevaktområdene blir større. Vi har ikke noe imot flere oppgaver, men de må være innen helse og de krever ressurser, kompetanse og sertifisering, sier Ola Yttre.

- Ønsker tolv timers vakter

Jeg ønsker meg 12-tilmers vakter i ambulansen. Mange andre kan også tenke seg det fordi det er lettere å kombinere med å være småbarnsforeldre, sier Ruth Cecilie Jakobsen (27) til Ta del.

Hun har jobbet fire år i full stilling og de siste to i halv stilling i ambulansetjenesten i Alta. Hun er mamma til På grunn av turnusen måtte hun gå ned til femti prosent stilling.

Advarte mot ambulansekutt

På kurs om turnus for ambulansepersonell i Tromsø, møter vi en hyggelig ambulansearbeider og tillitsvalgt, Kyrre Tunheim (47).

I Narvik-avisa Fremover i februar i år advarte Kyrre Tunheim fra Salangen sterkt imot kuttene i ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Han mente distriktene ville bli hardest rammet.

Både Tunheim og UNN-lege Mads Gilbert sa da at de fryktet at liv ville gå tapt som følge av å kutte i akuttberedskapen.

– Tjenesten er fra før av kuttet til beinet. Det er bare ansatte og biler igjen å kutte på. Samtidig som det skal kuttes, har antall oppdrag økt, sa Tunheim til Folkebladet, der saken først ble omtalt.

– Hvis noen får hjertestans og må vente en time på ambulansen fra nabokommunen, kan UNN like godt sende ut likbilen med en gang. Vi kjenner konsekvensene av dette, påpekte han.

Kuttforslagene ble trukket tilbake.

På rett plass og trives

Kyrre Tunheim tok helse- og miljø på videregående 22 år gammel. I 1992 var han ferdig utdannet legesekretær som nummer to i Nord-Norge og fikk jobb på et legesenter. Etter hvert begynte han i ambulansetjenesten og arbeidet ett år i en enmannsbetjent ambulanse. I år 2000 var han nummer 18 som tok ambulansefagbrev i Nord-Norge.

– Ambulanseyrket er ikke noe jeg valgte, det bare ble slik. Jeg ville nok ha kommet til dette yrket til slutt uansett hva jeg hadde prøvd meg på tidligere. Jeg trives veldig godt. Vi har en stabil stasjon i Salangen, sier han.

Tunheim har bred yrkeserfaring og er en praktisk kar. Blant annet har han jobbet som murer, mekaniker, snekker og kokk. Nå er han nok kommet på sin rette plass.

Store avstander

– Hos oss har vi én døgnbil og én dagbil og ti fast ansatte og lege i samme hus – i vårt moderne helsesenter i Salangen. Flere av de ansatte bor langt unna; i Narvik, i Finnsnes, i Sør-Reisa og på øya Ibestad. Fire av dem er kvinner. Alle er flinke folk, sier Tunheim.

Kommunene Salangen, Lavangen, Bardu og Målselv har felles legevakt i Bardu, tre mil unna. 14.000 mennesker er fordelt på 7.000 kvadratkilometer. Fra Salangen er det ti mil til lokalsykehuset i Narvik,14 mil til lokalsykehuset i Harstad og 20 mil til Universitetssykehuset i Tromsø. Tur-retur med pasienter som skal til Tromsø, tar åtte timer. Med en slik tur mot slutten av en langvakt kan arbeidstida bli svært lang. Ambulansene våre blir kjørt om lag 100.000 kilometer i året. Dersom flere kommuner slår seg sammen, må vi nok betjene et enda større område. Oppdragene består av alt mulig fra alvorlige ulykker til psykiatri, forteller Kyrre.

– Stasjonsvakt er best

– Hos oss har vi kun stasjonsvakt og jobber for at vi ikke skal ha hjemmevakt i ambulansetjenesten. Vi er der til det beste for pasienten. Turene må planlegges med klær, også for pasientene. Om vinteren kan det den ene dagen være fem minusgrader, den neste 25. Selv må vi ha hansker, lue og gode sko slik at vi ikke fryser når vi er på oppdrag.

Lærlingebedrifter

Den erfarne ambulansearbeideren skryter av sin områdeleder og sier at han selv brenner for lærlingene. Alle ambulansestasjonene i regionen er lærlingebedrifter.

– Trenger lokalsykehusene

– Vi har ikke sykehus nær oss. Hvis man tar bort kirurgisk avdeling på et lokalsykehus, så er det ikke lenger et sykehus. Da blir det et distriktmedisinsk senter. Vi kan ikke godta at lokalsykehusene legges ned.

– Ambulansetjenesten må bygges opp

– Flere ganger har vi reddet liv ved hjelp av hjerte- og lungeredning – og med trombolysebehandling som løser opp blodpropp. Det er viktig at vi snakker med pasienten i etterkant. Opplevelsen når mine kolleger og jeg redder liv, gjør meg varm om hjertet. Pasienter ringer til meg eller kommer med blomster og takker når de ser at det kunne gått riktig ille. Jeg møter ofte takknemmelighet, sier han.

– Min kampsak er at ambulansetjenesten ikke skal legges ned. Den skal bygges opp. Det bør bli en felles organisasjon for alle ambulansearbeidere for å få slagkraft, sier Kyrre Tunheim.

 

comments powered by Disqus